Migrene og søtsug

Migrenerelatert søtsug kan være intenst og spesifikt. Du kan føle en overveldende trang til sjokolade, et desperat behov for salte chips, eller et uvanlig ønske om stivelsesholdig trøstemat. Dette søtsuget føles annerledes enn vanlig sult. Det er mer insisterende, mer fokusert på bestemte matvarer, og vanskeligere å tilfredsstille.

Søtsuget oppstår vanligvis i prodromfasen, timer eller til og med en dag før hodepinen starter. Du kan tømme kjøkkenskapet for søtsaker om kvelden og våkne med migrene neste morgen. I flere tiår antok mange at maten i seg selv utløste migrenen. Men økende bevis tyder på at søtsuget faktisk er et tidlig symptom på migrenen som allerede har begynt i hjernen.

Feilidentifisering av søtsug som triggere er en av de vanligste feilene i migrenebehandling. Slik skjer det: du har lyst på sjokolade, du spiser sjokolade, og en migrene følger. Den logiske konklusjonen ser ut til å være at sjokolade utløste migrenen. Men tidslinjen forteller en annen historie.

Forskning tyder i økende grad på at selve søtsuget er et prodrom-symptom, noe som betyr at migreneprosessen allerede har startet i hjernen din før du strekker deg etter den sjokoladen. Hypothalamus, som regulerer appetitten og er dypt involvert i migreneinitiering, driver dette søtsuget som en del av den tidlige angrepsfasen. Studier som tester spesifikke matvarer som migrenetriggere i kontrollerte omgivelser har ofte mislyktes i å bekrefte forbindelsen som dagbokbaserte studier så ut til å vise, og støtter teorien om symptom-ikke-trigger.

Hypothalamus aktiveres tidlig i migreneprosessen og påvirker sult, tørst og spesifikke matønsker. Endringer i serotoninnivået i løpet av prodromfasen kan drive søtsug etter karbohydratrik mat, siden karbohydrater hjelper hjernen med å produsere mer serotonin.

Søtsug etter sjokolade, en av de vanligste rapportene, kan gjenspeile at hjernen søker magnesium (sjokolade er relativt rik på magnesium) eller de humørfremmende forbindelsene i kakao. Dopaminfluktuasjoner under prodromet kan også skape belønningssøkende atferd, og skyve deg mot svært velsmakende, kaloririke matvarer. Noen forskere teoretiserer at hjernen forsøker å lagre energi før det metabolsk krevende migreneanfallet, omtrent som noen dyr spiser mer før et uvær.

Søtsug rapporteres av omtrent 30-40 % av migrenepasienter som et prodrom-symptom. Sjokolade er den vanligste maten man har lyst på, etterfulgt av andre søtsaker, salte snacks og karbohydratrike matvarer. Søtsuget rapporteres oftere av kvinner, noe som kan henge sammen med hormonelle påvirkninger på både appetitt og migrene.

Ikke alle migrene vil bli innledet av søtsug, og ikke alt søtsug signaliserer en migrene. Over tid vil det å spore søtsuget ditt sammen med anfallene dine hjelpe deg med å skille prodromalt søtsug fra vanlig appetitt. Hvis et spesifikt søtsug pålitelig dukker opp 12-24 timer før hodepinen din, er det sannsynligvis en prodrommarkør som du kan bruke til din fordel.

Hvis du gjenkjenner et søtsug som et potensielt prodrom-symptom, bruk det som et signal i stedet for en kilde til skyld. Dette handler ikke om viljestyrke. Hjernen din sender en forespørsel som er knyttet til nevrokjemi, og å spise en liten mengde av maten du har lyst på, vil neppe forverre den kommende migrenen.

Viktigere er det å bruke søtsuget som et signal til å forberede deg. Sørg for at du er godt hydrert, unngå ytterligere kjente triggere, ha medisinen din klar, og rydd timeplanen din hvis mulig. Å spise et balansert måltid eller en snack som inkluderer noe av det du har lyst på, sammen med protein og sunt fett, kan bidra til å stabilisere blodsukkeret og gi næringsstoffene hjernen din søker. Unngå å hoppe over måltider i et forsøk på å forhindre en migrene ved å unngå maten du har lyst på, da fasting i seg selv er en veletablert migrenetrigger.

Hvis du har unngått spesifikke matvarer fordi du tror de utløser migrenen din, bør du diskutere dette med legen din. Et for restriktivt kosthold basert på feilidentifiserte triggere kan føre til ernæringsmangler og unødvendig kostholdsstress, som begge faktisk kan forverre migrenen.

Legen din eller en hodepinespesialist kan hjelpe deg med å utforme en riktig eliminasjons- og reintroduksjonsprotokoll hvis mattriggere virkelig mistenkes. Dette innebærer systematisk fjerning og reintroduksjon av individuelle matvarer for å avgjøre om de virkelig provoserer frem anfall, eller om assosiasjonen var tilfeldig eller prodromdrevet. Å føre en detaljert migrenedagbok som registrerer ikke bare hva du spiste, men når søtsuget startet i forhold til hodepinen, er uvurderlig for å sortere ut ekte triggere fra prodromsymptomer.