Migrenekvalme

Migrenekvalme er mer enn bare en urolig mage. Det kan komme som en sakte oppbyggende ubehagelig følelse eller dukke opp plutselig sammen med hodepinen. Mange beskriver det som en dyp, rullende følelse i magen som gjør selv tanken på mat uutholdelig.

Kvalmen kan variere fra mildt ubehag til kraftige bølger som gjør deg ute av stand til å bevege deg. Noen opplever at visse lukter eller bevegelser gjør det dramatisk verre. Du vil kanskje merke at du sikler mer enn vanlig eller føler en vedvarende klump i halsen. For mange migrenepasienter er kvalmen faktisk mer invalidiserende enn selve hodesmerten.

Forskning tyder på at migrenekvalme stammer fra endringer i hjernestammen, spesielt områder som styrer brekningsrefleksen. Under en migrene aktiveres trigeminusnerven og sender signaler som påvirker mage-tarmsystemet.

Nevrotransmitteren serotonin spiller en nøkkelrolle her. Serotoninnivåene svinger under et migreneanfall, og siden omtrent 95 % av kroppens serotoninreseptorer er i tarmen, kan disse endringene direkte påvirke magen din. Studier indikerer også at gastrisk stase, hvor magen din sakker ned eller slutter å tømme seg normalt, er vanlig under migreneanfall. Denne nedgangen kan få deg til å føle deg mett, oppblåst og kvalm selv om du ikke har spist nylig.

Kvalme er et av de hyppigst rapporterte migrenesymptomene. Studier anslår at 60-80 % av personer med migrene opplever kvalme under anfallene sine. Det er så nært knyttet til migrene at International Classification of Headache Disorders inkluderer det som et diagnostisk kriterium.

Kvalme har en tendens til å være mer vanlig hos personer som har migrene med aura sammenlignet med de uten. Kvinner rapporterer migrenerelatert kvalme oftere enn menn, noe som kan være knyttet til hormonelle svingninger. Barn og ungdom med migrene opplever også ofte kvalme, og hos yngre barn kan tilbakevendende kvalmeepisoder faktisk være et tidlig tegn på migrene før hodepinen utvikler seg.

Når migrenekvalmen slår til, kan små slurker med vann eller klar væske bidra til å forhindre dehydrering uten å overvelde magen. Ingefær, enten som te, godteri eller kosttilskudd, har vist lovende resultater i forskning for å lindre kvalme.

Å ligge stille i et kjølig, mørkt rom kan redusere den sensoriske overbelastningen som forverrer kvalmen. Å plassere en kald kompress på pannen eller baksiden av nakken kan gi litt lindring. Peppermynteolje, enten inhalert eller påført tinningene, er et annet alternativ som noen synes er nyttig. Hvis du tar migrenemedisin, prøv å ta den tidlig i anfallet før kvalmen gjør det vanskelig å holde pillene nede. Legen din kan anbefale kvalmestillende medisin eller ikke-orale former for migrenebehandling.

Et frustrerende aspekt ved migrenekvalme er at det kan forstyrre din evne til å ta orale medisiner. Når magen din sakker ned under en migrene, kan piller ikke absorberes ordentlig, noe som gjør dem mindre effektive.

Hvis kvalme regelmessig hindrer deg i å ta eller holde nede medisiner, snakk med legen din om alternativer. Nesesprayer, oppløsende tabletter og injiserbare medisiner omgår magen fullstendig. Noen opplever at å ta en kvalmestillende medisin 20-30 minutter før deres migrenespesifikke behandling hjelper den primære medisinen til å fungere bedre. Å spore når kvalmen din starter i forhold til dine andre symptomer kan gi helsepersonell nyttig informasjon for å justere behandlingsplanen din.

Selv om kvalme er et vanlig migrenesymptom, krever visse situasjoner medisinsk oppmerksomhet. Hvis kvalmen din er alvorlig nok til å forårsake gjentatt oppkast som fører til dehydrering, bør du kontakte legen din. Tegn på dehydrering inkluderer mørk urin, tørr munn, svimmelhet når du står og følelse av å besvime.

Du bør også søke medisinsk råd hvis kvalmemønsteret ditt endres betydelig, hvis det begynner å oppstå utenfor migreneanfall, eller hvis det kommer med nye symptomer du ikke har opplevd før. Vedvarende kvalme som ikke responderer på dine vanlige mestringsstrategier er en annen grunn til å avtale en time. Å føre en migrenedagbok som sporer kvalmen din sammen med andre symptomer kan hjelpe legen din med å identifisere mønstre og anbefale mer målrettede behandlinger.